REAKSJONER, ÅRSAKER OG MESTRING AV STRESS PÅ JOBBEN
Stress er et ord som de fleste har et forhold til på ett eller annet
vis. Det går igjen i aviser, ukeblader og samtaler, og er rett og slett et
dagligdags uttrykk i dagens samfunn. Stadig ser man artikler som omhandler
stress i avisen som: ”Stress og depresjon øker faren for slag” (Dagbladet
04.01.01), ”E-post gir stress” (Dagbladet 12.10.01), ”Stresser du, blir
fettet igjen i blodet” (Adressa 18.02.02), ”Stress gir diabetes” (Adressa
19.02.02) og så videre. All denne mediefokusering på stress, gjør at man får
et behov for svar på spørsmålet: hva er egentlig stress? Og hvordan kan man
redusere og mestre stress?
Jeg vil her ta for meg kort hva stress er, og så forklare hva som skjer
i kroppen når man er stresset, hvordan det kan affektere emosjoner og tenking
(kognisjon); og deretter vil jeg si litt om hva en organisasjon kan gjøre for
å unngå stress blant arbeidstakerne; før jeg sier litt om hva et individ kan
gjøre selv for å unngå eller mestre stress.
Det finnes ingen klar enighet om definisjon av stress, og det finnes
mange forskjellige definisjoner uten at man kan si at den ene nødvendigvis er
riktigere enn den andre. Jeg vil her definere stress som den fysiologiske og
psykologiske reaksjonen på forskjellige påvirkninger fra omgivelsene. Disse
reaksjonene og påvirkningene vil jeg gå nærmere inn på litt senere i
artikkelen.
Stress er ikke et nytt fenomen i dagens overfylte og travle samfunn,
derimot er stress en overlevelses mekanisme som henger igjen fra den tiden
mennesket bodde i huler og var prisgitt villmarken rundt seg. Den gangen var
stress reaksjonen nødvendig som en ”fight-or-flight” reaksjon, som
forberedte kroppen til enten å sloss, eller å stikke av fra farene. Spesielt i
de senere århundrene har samfunnet utviklet seg raskere enn menneskets
fysiologi, noe som fører til at kroppen kan reagere stressfylt i situasjoner
hvor stress ikke er til gagn for mennesket (1). Urmennesket hadde farer og
utfordringer som det moderne mennesket ikke har, disse farene utløste den
reaksjonen vi i dag kaller stress. For eksempel kunne et urmenneske plutselig stå
overfor et villdyr, og kroppen reagerte da med å skille ut hormoner som
forberedte mennesket på enten å ta opp kampen med dette villdyret, eller
ekstra krefter til å stikke av. I dag har vi ikke så mange villdyr, men vi har
fortsatt den reaksjonen som et møte med en slik fare kunne føre til. I den
moderne sivilisasjonen reagerer vi også med stress i situasjoner som krever
ekstra innsats, for eksempel ved press på jobben eller i hjemmet. Disse
situasjonene er ofte mer langvarige enn de situasjonene mennesker som levde i
jeger og samler samfunn opplevde, og det er ikke alltid mulig å flykte fra dem.
Det krever at vi må kunne tilpasse oss disse situasjonene, og det stresset vi
opplever med dem, slik at vi ikke tar skade av det.
Stress er en reaksjon til utfordringer, og det er rett og slett umulig
å leve et helt liv uten å komme opp i en eneste stressende situasjon i det
moderne samfunnet. Stress er et mønster av spesifikke og uspesifikke reaksjoner
en organisme har overfor påvirkninger (stimulus) som forstyrrer ens likevekt,
spesielt når man mangler evne til å mestre situasjonen. Reaksjonene kan være
både psykologiske og fysiologiske (2). Kortvarige stressfylte påvirkninger er
ikke helsefarlige, men dersom det pågår over lengre tid, kan det være
skadelig både for fysisk og psykisk helse (3). Det avhenger mye av i hvilken
situasjon stress oppstår for hvorvidt det er skadelig eller ikke (1). Dette kan
for eksempel sammenlignes med om man er ute og kjører bil og må stoppe for rødt
lys, det vil da være skadelig for bilen om du fortsetter å tråkke på gassen
etter at du har stoppet. Dersom du kjører på E6 vil det å tråkke på gassen
for fremdrift være nyttig. Slik er det også for mennesker som opplever stress.
Dersom man stresser i en situasjon hvor man likevel ikke kan komme videre, hvor
man ikke har valget mellom å flykte eller å ta opp kampen der og da, er det
ikke til særlig nytte for kroppen. Det vil derimot være skadelig for kropp og
helse generelt. På den andre siden, dersom man har muligheten til å bruke den
ekstra energien til produktiv problemløsning trenger det derimot ikke å være
så skadelig. Man kan derfor si at man har negativt stress og positivt stress.
Varierende aspekter i arbeidsmiljøet kan forårsake stress. Det kan være
relatert til arbeid i seg selv som må gjøres, mennesker man jobber med,
organisasjonen som et hele, eller perspektiver på fremtiden. Mer konkrete
eksempler på stimulus som kan utløse negativ
stress hos arbeidstakere i en organisasjon kan være hvis du ikke trives, eller
føler at du mangler kompetanse til å utøve den rollen du har blitt tildelt på
jobb. Dårlige forhold til overordnede, isolasjon, dårlig definerte
arbeidsoppgaver, karriereusikkerhet eller stagnasjon, rollekonflikter, manglende
kontroll over arbeidsoppgaver, mangel på variasjon og høy usikkerhet i jobben
kan også føre til stress blant arbeidstakere (5). En lavstatus jobb, begrenset
utdannelse og lav sosioøkonomisk status kan også føre til stress (2). Det er
vanskelig å se for seg at man under slike forhold vil oppleve stress som noe
positivt, og fluktmulighetene fra dette er nok ikke så mange som mann skulle ønske,
så da er det viktig å kunne takle det stresset som måtte oppstå.
Eksempler på fysiologiske reaksjoner på stress er økning i
svetteutsondringen, lavt blodsukker, mageproblemer, hud irritasjon som eksem og
kløe, økning i blodtrykk og hjerterate. Dette kommer enkelt sagt av hormoner
som utløses i hjerne og kropp ved stressende påvirkninger som kan være
skadelige over lengre tid (2, 3, 4). Stress over lengre tid kan også føre til
diabetes, ufruktbarhet og undertrykkelse av immunsystemet (3), og denne siste
faktoren kan igjen føre til at man blir lettere smittet av forkjølelse og
andre vanlige smittsomme sykdommer. Ofte fører kronisk stress til rygg smerter,
nakkesmerter og stamming (4). Ut ifra dette er det ikke vanskelig å se at en
god del av konsekvensene av langvarig, negativ stress ikke er til det beste for
mennesket. Stress kan derimot oppleves under mange forhold, og ikke bare på
jobben. Er det da noe av dette som er assosiert med stress på jobben?
Mange fysiske sykdommer har faktisk blitt assosiert med stress på
jobben: bronkitt, hjerte- og karsykdommer, mental sykdom, hormon forstyrrelser,
hud sykdommer, noen typer revmatiske sykdommer, overvekt, hodepine og migrene,
magesår og diabetes (5). Langvarig stress på jobben kan dermed assosieres med
mange alvorlige sykdommer, og det er derfor viktig at både arbeider og
arbeidstaker er oppmerksomme på hva som kan og bør gjøres for å forhindre at
stress blir en del av hverdagen i arbeidslivet. I tillegg fører også sykdom
til fravær fra jobben, eller redusert evne til å utføre jobben.
De fysiologiske reaksjonene på stress er automatiske og forutsigbare.
Psykologiske reaksjoner på stress er derimot lært, og avhenger av vår
oppfattelse og fortolkning av verden rundt oss. De psykologiske reaksjonene på
stress kan utarte seg som atferd, for eksempel bite tennene sammen når man
sover, overspising, økt røyking eller alkoholforbruk, spenning av muskler, økt
irritabilitet og aggressivitet. Det kan også utarte seg i emosjoner, for
eksempel at man føler seg ukomfortabel, føler seg mer engstelig, apatisk og
fremmedgjort; og ofte kan stress over tid føre til at man produserer bare
negative emosjoner. Kognitive reaksjoner på vedvarende stress kan føre til
irrasjonell tenkning; nedsatt kognitiv effektivitet, eller med andre ord nedsatt
evne til å lære noe nytt og bruke allerede eksisterende kunnskap; og nedsatt
hukommelse (1, 2). Det sier seg selv at dette ikke er bra verken for hvert
enkelt individ, eller for organisasjonen de jobber i.
Noen mennesker er mer sårbare for stress på jobben enn andre
mennesker. Personlighets type, mestringsevner, sosial støtte, alder, kjønn og
eventuell sykdom kan spille inn på det enkeltes individs evne til å takle
stressende situasjoner (1). Det kan derfor være av nytte for foretningen å se
på hvilken person som passer best hvor i organisasjonen, ikke bare ut ifra
erfaring og utdannelse, men også ut ifra hver enkelt arbeidstakers personlige
kompetanse. En person som har høye konkurranse evner passer kanskje bedre i en
stilling hvor han eller hun kan benytte disse evnene til det fulle, mens en
person med svært gode sosiale evner passer bedre i en stilling hvor han eller
hun kan benytte disse sosiale evnene til det beste for arbeidsplassen. En person
med gode konkurranse evner kan for eksempel passe godt i en stilling hvor han
eller hun kan jobbe med å øke bedriftens markedsverdi og bli bedre enn
konkurrerende bedrifter, mens en person med gode sosiale evner kan passe godt i
en stilling hvor han eller hun har direkte kundebehandling.
Det er ikke bare individuelle faktorer som spiller en rolle i å forårsake
stress, også den fornemmede posisjonen og rollen til arbeidstakeren i
organisasjonen er viktig. Studier fra USA og Sverige har vist at når
arbeidstakerne følte de hadde liten mulighet til å bestemme noe selv, og hvor
arbeidskravene var høye; var det flere tilfeller av dårlig helse og liten
tilfredsstillelse blant arbeidstakerne. Lavest sannsynlighet for sykdom og død
ble funnet blant arbeidstakere som hadde moderate arbeidsmengder kombinert med høy
kontroll over arbeidsforholdene. På den andre siden har stress på et
individuelt nivå konsekvenser for bedriften: Dersom arbeidsplassen oppleves som
stressende, har dette implikasjoner også for arbeidsplassen. Resultatet av
stress kan vises i redusert evne til å takle store omveltninger på jobben, høyt
fravær, arbeidstaker kommer ofte for sent på jobb, arbeidsutførelse og
produktivitet blir hemmet, og det oppstår ofte en økning i klager fra klienter
(5).
Ledelse og organisasjon på arbeidsplassen kan ta en del forhåndsregler
for å redusere stress på arbeidsplassen på flere nivå. Først og fremst på
hver enkelt arbeidstakers nivå: gi nok tid til at oppgaver kan utføres
tilfredsstillende; gi en klar jobb beskrivelse; belønn god innsats. Deretter når
det gjelder nivået av interaksjon mellom arbeidstaker og bedrift: Gi gode
muligheter til at arbeidstakeren kan klage om han eller hun ikke er tilfreds, og
ta beklagelser i betraktning; harmoniser ansvar og autoritet; mål og verdier i
organisasjonen bør være klare; tilpass dem til arbeidstakers mål og verdier når
dette er mulig; prøv å fremme arbeidernes kontroll og stolthet over endelig
resultat; det er viktig å fremme toleranse, sikkerhet og rettferdighet på
jobben; eliminer skadelige fysiske eksponeringer; identifiser feiling, suksess
og deres årsaker og konsekvenser; lær hvordan feil kan unngås og
hvordan man skal fremme suksess (1). I tillegg kan man legge til rette
for muligheter for arbeidstakere til å lære mer om hvordan de kan redusere
stress. For eksempel kan det holdes kurs i avslapnings teknikker, meditering,
trening i personlig effektivitet og påståelighet. Det er vist i studier at å
kunne slike teknikker styrker en persons selvtillit og fornemmelse av personlig
verdi. Arbeidstakeren kan oppleve at fysiologiske stress reaksjoner reduseres,
og at angst og spenning, og søvn problemer samt kroppslige smerter reduseres
dersom han gjennomfører kurs som dette (5).
Når en organisasjon er i endring, er det ikke alltid mulig for
organisasjonen å legge forholdene til rette for å redusere stress, særlig
fordi endringen i seg selv kan føre til stress hos arbeidstakerne.
Organisasjonen kan derimot legge til rette for at forandring kan skje på best
mulig måte for arbeidstakeren. For eksempel er det viktig at forandringen skjer
i små og forutsigbare steg, slik at arbeidstakerne får tid og mulighet til å
mestre situasjonen. Det er også viktig at arbeidstaker kan følge prosessen så
godt som mulig gjennom rikelig med informasjon til enhver tid, og dersom det er
mulig kan det være en god ide å legge til rette for å kunne inngå kompromiss
med bedriften for å finne de beste løsningene(6). Noen ganger må man skjære
ned på bemanningen, og det kan føre til at arbeidstakerne føler at deres
stilling kan være truet, som igjen kan føre til stress. Det blir da spesielt
viktig at hver enkelt arbeidstaker kan mestre personlig stress på best mulig måte.
Hver arbeidstaker bør selv være oppmerksom på tegn til stress, og
dette kan være viktige forhåndsregler å ta for å kjenne igjen og mestre
stress hos det enkelte individ: lær deg å kjenne igjen dine egne stress
reaksjoner, kanskje trenger du å besøke lege? Trenger du en fridag? Kanskje du
bør forandre jobben din? Prøv å finne årsaken til at du føler deg stresset,
er det jobben, familien eller økonomi? Kanskje krever du for mye av deg selv?
Er det noe du kan eller vil forandre? Ikke la små og ubetydelige bekymringer ta
for stor plass, konsentrer deg om det som er viktigst. Hvis det er noe du ikke
kan gjøre noe med, så er det heller ingen vits i å bruke tid og krefter på
å prøve å gjøre noe med det. Se etter kompensasjon andre steder, i hjemmet
for eksempel. Gi, og aksepter, sosial støtte, del hverandres byrder. Vær
realistisk i dine ambisjoner. Tren regelmessig og unngå usunn atferd som røyking
og overdreven drikking. Prøv å oppnå kontroll over ditt eget liv og arbeid.
Forandre det som kan forandres, aksepter det som ikke kan forandres, og finn
kompensasjoner for det som ikke kan forandres (1). Kvaliteten av ens live
avhenger av evnene til å tilpasse seg og mestre stress (7), og det er derfor
viktig at man er oppmerksom når man føler seg presset slik at man kan få
kontroll over situasjonen, eller i det minste føle at man har kontroll over
situasjonen.
Vi har her sett at stress er noe som enhver møter i det daglige livet,
både på jobben og ellers. Stress har innvirkning på fysiske funksjoner i
kroppen, og negativt stress over lengre tid kan føre til alvorlige sykdommer.
Stress fører også til økning av mindre farlige sykdommer som følge av at
immunforsvaret blir dårligere ved stress, og dette fører da til en økning av
sykefraværet. Stress har også innvirkning på psykologiske funksjoner, som
hukommelse og emosjoner. For høyt stressnivå innen en organisasjon kan også føre
til lavere produktivitet og lavere trivsel blant arbeidstakere, og det er derfor
viktig at både arbeidsgiver og arbeidstaker gjør sitt beste for å unngå, og
å mestre stress. Arbeidsforhold kan legges til rette for at det oppleves minst
mulig stress, og hver enkelt arbeidstaker kan selv ta forhåndsregler for å
redusere personlig stress.
REFERANSER
http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/01/04/304309.html
http://www.nyheter.no/go/http://www.dagbladet.no/dinside/2001/10/12/287395.html
http://www.adressa.no/livsstil/helse/article.jhtml?articleID=297409
http://www.adressa.no/nyheter/norge/article.jhtml?articleID=284958
1) European Foundation for the Improvement of Living ad Working Conditions
(1994). Stress at Work, Causes, Effects and Prevention.
2) Zimbardo, P., McDermott, M., Jansz, J., & Metaal, N. (1995). Psychology, a
European text (pp. 413-437).Harper Collins Publishers Ltd, UK.
3)Carlson, N.R. (1998). Physiology of behaviour(pp. 549-559).
Allyn and Bacon.
4)Priest, S. & Welch, J. Creating a stress free office.
Aldershot: Gower, c1998.
5)Cox, T. (1993). Stress research and stress management: putting theory
to work. HSE Contract Research Report 6.
6)Callan, V. J, (1993). Individual and organizational strategies for coping
with organizational change. Work & Stress, 1, 63-75.
7)Thompson, N., Murphy, M. & Stradling, S. (1994). Dealing With
Stress. The Macmillan Press.